Hovedkonklusjonene i denne rapporten er:

· Avgiften vil ut fra vår analyse ikke ha noen effekter på avfallsgenerering og materialgjenvinning fordi vi har et felles avfallsmarked med Sverige

· Effektene av avgiften på miljøutslipp ser ut til å være begrensede, årsaken er todelt:

o CO2-delen av avgiften er vektbasert og sjablongmessig satt. Den gir bedriftene svake insentiver til miljøforbedrende adferd ettersom rensetiltak ikke gir redusert avgift

o Delen av avgiften som er basert på utslipp reflekter faktiske miljøskader og gir i utgangspunktet gode insentiver til utslippsreduserende tiltak. Imidlertid tildeles anleggene utslippskvoter som regulerer akkurat de samme utslippene. Kun ett virkemiddel er nødvendig, enten forbrenningsskatten eller utslippskvotene bør altså fjernes for å redusere offentlig ressursbruk

· Avgiften kan medvirke til økte klimagassutslipp i Norge siden eksportert avfall erstattes med olje og elektrisitet

· Norske og svenske forbrenningsanlegg konkurrerer på svært ulike grunnlag, og avgiften bidrar til å øke de regulatoriske forskjellene mellom landene

o En fjerning av forbrenningsavgiften vil øke konkurranseevnen i alle norske avfallforbrenningsanlegg

o I vårt utvalg ville mellom 15 % og 45 % av eksportert volum blitt i Norge hvis avgiften ble fjernet

· Svenske forbrenningsanlegg har ikke mer effektiv drift enn norske anlegg, men har en høyere utnyttelse av varmen som blir produsert på grunn av bedre utbygd fjernvarmenett og ulik struktur i forbrenningsanlegg

o Bortfall av avgiften vil bidra til å øke lønnsomheten i norske fjernvarmeanlegg, og dermed føre til raskere investeringer i infrastruktur for varme, som på sikt vil gi høyere energiutnyttelse i norske forbrenningsanlegg